Assistert befruktning i Norge

For å bli vurdert til assistert befruktning som lesbisk i Norge må man enten være gift, eller ha levd i såkalt "ekteskapslignende samboerskap" i over to år. Dersom man oppfyller disse kriteriene skal man i prinsippet kunne gå til fastlegen, presentere sitt ærend og bli henvist/anbefalt videre til fertilitetsbehandling.

En forutsetning for at medmor skal regnes som forelder fra barnets fødsel av er at hun

• på forhånd har samtykket til assistert befruktning
• at assistert befruktning skjer innenfor godkjent norsk helsevesen
• at det brukes åpen donor, slik at det er mulig for barnet å få opplysninger om donor etter fylte 18 år

Prosedyren for å bli registrert som medmor står det litt om her.

Med andre ord sikres medmors rettigheter i den forstand at hun må være samtykkende i hele prosessen, altså fra lenge før barnet blir født, samtidig som det legges en del føringer på hvordan prosessen skal foregå.

Dersom man velger å reise til (jordmor)klinikker i Danmark eller andre steder i utlandet, noe som var det eneste alternativet frem til for få uker siden, så vil medmors foreldreskap først registreres etter en stebarnsadopsjon. Da vil man imidlertid ha mulighet til å benytte seg av en ukjent donor.

Jeg har på forhånd vært litt spent på hvor lang tid som ville gå før man som lesbisk par kunne få gjennomført en assistert befruktning i Norge. Derfor er det veldig gledelig at det ser ut som om det kan gå raskere enn man skulle tro.

Volvat annonserte allerede før årsskiftet at de ville kunne tilby assistert befruktning fra 2. januar 2009, riktignok med en drøy prislapp.

Og nå kommer fertilitetsavdelingene ved Rikshospitalet i Oslo og Fertilitetsklinikken i Haugesund etter! Blikk skriver at disse sykehusene vil være klare til å ta i mot lesbiske par i løpet av kort tid. Behandling ved de offentlige sykehusene er selvsagt betydelig rimeligere enn tilsvarende privat behandling og er dessuten et tydelig signal på at lesbiske par skal sidestilles med heterofile par i samme situasjon.

Rikshospitalet har litt informasjon om dette på nettsidene sine. Jeg ble spesielt glad for å se at henvisningskjemaet er utformet på en måte som tar høyde for at det ikke kun er par bestående av en kvinne og en mann som får barn nå for tiden.

Det som ikke akkurat er like gledelig, er at Fertilitetsklinikken i Haugesund ikke har klart å oppdatere informasjonen på nettsidene sine. De henviser fremdeles til gamle lover og har ingen informasjon til lesbiske par. I følge artikkelen i Blikk skal de likevel være klare til å ta i mot lesbiske par.

Medmor

Medmor er et flunkende nytt ord som faktisk beskriver veldig godt hvilken rolle mamma2 har i sin sønn eller datters liv. Wikipedia definerer medmor som "den ikke-fødende moren til et barn med to gifte eller samboende kvinnelige foreldre".

Når man i møte med helsevesen, trygdesystem, kollegaer og bekjente er vant til å ikke passe helt i de forhåndsopptegnede båsene, er det veldig godt å få et skikkelig begrep å forholde seg til. Lesbiske par som har fått barn før den felles ekteskapsloven, har opplevd at ingen skjema har passet til deres familie. Gang på gang må rubrikken "far" strykes ut og erstattes med en annen benevnelse. Enkelte har også opplevd å bli registrert som "far".

Det er viktig at rammeverket endres i følge med nye lover og nye familiekonstellasjoner. For et par som skal gjennom en utrednings og søkingsprosess for å gjøre noe så personlig som å lage et barn er det trygghet og støtte i det at man allerede i møte med det første skjemaet finner en rubrikk med riktig benevnelse.

Ekteskap og rettigheter

1. januar 2009 trådde den nye ekteskapsloven i kraft i Norge. Denne nye loven har fjernet skillet mellom heterofile ekteskap og partnerskap ved å la et felles rammeverk og lovverk ligge til grunn for alle par som gifter seg i Norge.

Den viktigste forskjellen mellom partnerskap og ekteskap lå i rettighetene og reglene i forbindelse med barn. Med den felles ekteskapsloven blir det lettere for lesbiske par å få assistert befruktning og rettighetene til barna som blir født er vesentlig styrket. Tidligere var det slik at barn som ble født i en familie med en mamma og en medmor ikke hadde noen form for automatisk juridisk tilknytning til den ikke-biologiske forelderen. For at begge foreldre kunne bli formelt registrert som foreldre måtte man gå gjennom en adopsjonsprosess, hvor det såkalte "stebarnet" ble "stebarnsadoptert" av medmor. En slik prosess ble ofte trenert og kunne ta flere år å få gjennomført. Ofte så man firkantet på det og insisterte på hjemmebesøk i familien for å vurdere om den var egnet til å ta hånd om et barn. En omfattende prosess for å få adoptere et barn man har planlagt, laget og ønsket, med andre ord. I tiden som gikk fra barnet ble født til stebarnsadopsjonen var godkjent, hadde dette barnet ingen juridisk tilknytning til medmor - og dermed heller ingen arverett. Skulle noe skje med den biologiske moren, ville det ikke være automatikk i at barnet ville kunne fortsette å leve med sin andre forelder.

I lys av dette bør det være lett å se at den nye ekteskapsloven er et flott skritt i riktig retning, både for voksne og barn. Voksne mennesker som elsker hverandre og har lyst til å leve livet sammen får anledning til å gifte seg etter ett felles system. Alle barn har like rettigheter, uansett hvordan familien de blir født inn i ser ut.

Dette i seg selv er grunn nok til å rope litt Hurra!

For mange lesbiske par vil en stor praktisk fordel ligge i det at man med den nye ekteskapsloven har fått mulighet til å benytte seg av assistert befruktning i Norge, på lik linje med andre par som av ulike grunner trenger behandlig for å få barn. Siden dette er så nytt i Norge blir det veldig spennende å se hvordan helsepersonell og NAV håndterer det nye lovverket.

Jeg kommer til å samle en del informasjon rundt dette her på bloggen - 2009 er nemlig året hvor jeg selv skal teste dette systemet for første gang!